i. Slagverksinstrumenter med bestemt tonehøyde2020-01-17T12:22:23+00:00

Artikkel – Slagverk

Idiofoner

Xylofon

Xylofonen klinger en oktav høyere enn notert og det fins ulike modeller som har 4, 4 ½  eller 5 oktavers register. Som oftest spilles den med to køller – en i hver hånd. Køllehodene er laget av ulike materialer; ebonitt, hardgummi eller plastikk, tre og garn. Ulike materialer med ulik hardhet gir ulik klang og dynamikk.

Marimba

Marimbaen er beslektet med xylofonen, men er et større instrument. Hver stav er bredere, lengre og flatere på en marimba enn på en xylofon, og resonatorene – som henger under stavene og forsterker lyden – er større. Derfor er også etterklangen lengre enn på en xylofon. Marimbaen har ofte fire oktavers register, men det fins også instrumenter med fire og en halv oktav eller fem oktavers omfang. Marimbaen klinger som notert.

Spilleteknikken er i prinsippet det samme som på en xylofon, men det er ganske vanlig å også bruke fire køller – to i hver hånd – for å spille akkorder.

Vibrafon

Vibrafonen har metallstaver og skiller seg fra alle de andre melodiske slagverksinstrumentene ved at den har en elektrisk motor som beveger vifter inne i resonatorene. Dette gir en særegen vibrato i klangen – derav instrumentets navn. Motoren kan skrus av og på og hastigheten kan også reguleres.
Vibrafonen har en pedal, litt sånn som et klaver – så lenge pedalen presses ned med foten, klinger stavene fritt. Slipper man pedalen opp dempes de.
Akkurat som på xylofon og marimba fins det et utall varianter køllehoder som gir ulike klanglige og dynamiske nyanser – de vanligste er garnhoder og gummihoder.

Man kan også spille (stryke) på kortsiden av vibrafonens staver med en cello- eller bassbue. Resultatet er en spesiell, syngende klang.

Klokkespill

Klokkespill har ulike navn på ulike språk; Glockenspiel (ty.+en.), campanelli (it.) jeu de timbres eller carillion (fr.) – kan også bli kalt bells eller orchestral bells på engelsk.

Marsjeringsvennlige klokkespill kalles lyrer.

Instrumentet klinger to oktaver over notert og har et register på to og en halv oktav.
Stavene er av metall, akkurat som på en vibrafon, men hele instrumentet er mindre. Køller av gummi, plastikk eller tre fins, og på klokkespillet er det dessuten vanlig – i motsetning til på de andre melodiske instrumentene – å bruke messingkøller. De gir en distinkt, klar og tydelig klang som kan bære gjennom selv en en fortissimo tutti-klang.

Rørklokker

Rørklokker heter chimes eller tubular bells på engelsk, Glocken på tysk, campane på italiensk og jeu de cloches på fransk. Rørklokker har 18 eller 20 rør som er stemt kromatisk. Omfanget er fra enstrøken C til tostrøken F (eller til tostrøken G med 20 rør).
Instrumentet har pedal, slik som vibrafonen. Man bruker hammerliknende køller som har skinn eller av og til garn i anslagsfeltet.

Crotales

Crotales (Zimbeln på tysk) kalles av og til antique cymbals på engelsk. De er flate metallskiver i ulike diametere som er montert på stativ. Det fins ulike sett med ulike registere, men det vanligste er et kromatisk instrument med omfang fra notert tostrøken C til trestrøken C. Det klinger to oktaver over notert.
Metallkøller er vanligst. Man kan også spille på crotales med en cello- eller bassbue ved å stryke langs kanten på skivene. Det gir en helt spesiell og ganske gjennomtrengende lyd.

Flexatone

Flexatone har en klang som kan minne om en ”syngende sag”. Ved å riste på instrumentet setter to fjærbelastede, stangmonterte trekuler i gang lyden ved at de treffer det tynne stålmembranet som er plassert midt i mellom kulene. Tonehøyden kan justeres ved å endre spenningen i stålet ved hjelp av tommelen.

Krytallglass

Krytallglass Man spiller på krystallglass (vinglass) ved å fukte fingrene og å stryke glassene langs kanten. Man kan endre intonasjonen ved å fylle på eller helle ut vann fra glasset.

Celesta

Celestaen er et tangentinstrument med register fra notert lille C til firstrøken C. Klangen minner om et klokkespill, men er mykere, mildere og har ikke samme gjennombruddskraft. Hammerne inne i instrumentet treffer metallstaver som ligger over en resonanskasse av tre. Celestaen har pedal.

Membranofoner

Pauker Andre navn; timpani eller kettle drums (en.), Pauken (ty.), timbales (fr.).
Pauker fins i ulike størrelser, og hver størrelse har sitt register – store pauker går dypere enn små. Alle har et omfang på ca. en kvint. Det er vanlig å skrive musikk som krever opptil fire pauker – 32”, 28”, 25” og 23”- tommers instrumenter. Det fins også 21” – tommers pauker, men de er ikke like vanlige.
Paukene stemmes ved å justere pedalen, og ofte må man stemme om flere ganger i løpet av et stykke. Det er en justerbar mal med en pil som indikerer tonehøyden, som kan brukes til å orientere seg når det gjelder intonasjonen – grovt sett. Dette forutsetter at malen er innstilt og justert korrekt. Men utøveren må uansett være i stand til å bruke sitt eget gehør for å finstemme underveis.

Paukekøller kommer i mange ulike hardhetsgrader. De gir ulikt attakk, klang og dynamikk. Man kan også legge filtplater på paukene for å endre resonansen. Man bruker hånden til å dempe.

Paukestemmen er alltid notert i bassnøkkel og virvler noteres enten som tremoloer eller som triller.

Roto toms likner på pauker i klangen, men er enklere og lettere instrumenter. De består av et membran som er spent over en sirkulær ramme, uten resonanskasse. Denne rammen er forankret i stativet via en stemmeskrue. Instrumentet stemmes ved å rotere trommen med klokken for å stramme, mot klokken for å slakke.

Kordofoner

Klaver Det moderne klaveret (pianoet) har 88 tangenter og har et register på over 7 oktaver. Den avanserte mekanikken gir utøveren stor kontroll over anslaget. Noteres i natura over to systemer.

Aerofoner

Fløyte I denne sammenheng snakker vi ikke om tverrfløyter og piccolo, men om togfløyte, fuglekvitter, slide whistle, tin whistle og så videre.

Instrumentkunnskap, – slagverk