Idiofoner av metall

Cymbaler (Becken på tysk, piatti på italiensk) som holdes i par hendene via lærstropper kalles på engelsk crash cymbals og ofte står det cymbal ”a2” i partitur og i stemmer. For at klangen skal bli god må utøveren ”sette i gang” cymbalene før en innsats – instrumentene bør allerede være i lett vibrasjon. Man ser ofte at utøvere – uhørbart – berører cymbalene like før en innsats, for eksempel ved å slå dem lett mot knærne.

Et cymbal som er opphengt på et stativ heter svevecymbal, eller suspended cymbal (susp. cymb.) på engelsk. Man kan for eksempel slå enkeltslag, virvler eller skrape på cymbalet. Ulike områder på cymbalet vil gi ulik klang.

Hi-hat er to cymbaler montert mot hverandre med en pedaloperert åpne- og lukkemekanisme. Hi-hat er vanlig i trommesett, sammen med såkalt ride cymbal og crash cymbal. Forskjellen på de to sistnevnte ligger nok mer i bruken enn i selve konstruksjonen. Selv om mange produsenter selger og markedsfører noen cymbaler som ride og noen som crash, er det likevel anvendelsen som er vesentlig; ride er å ”ride” med musikken – lage et kontinuerlig rytmisk mønster – mens crash er enkeltstående aksentueringer. Ulike utøvere foretrekker ulike typer svevecymbaler – eller det samme cymbalet – til dette.

Fingercymbaler (Fingerzimeln, ty., cymbales digitales, fr., cimbalini, it.) er bittesmå cymbaler som enten spilles ”a2” eller med ett cymbal som holdes i en hånd og en liten metallkølle i den andre, mer som et svevecymbal.

Triangel Triangler kommer i mange størrelser, de vanligste er 6”, 8” og 10” tommer. Man bruker en metallpinne og kan enten spille enkeltslag eller virvel.

Ambolt Anvil på engelsk, Amboss på tysk, incudine på italiensk og enclume på fransk. Som regel spiller man ikke på en ekte ambolt men bruker et egnet stålstykke og slår med en metallhammer for å etterlikne lyden av en ambolt.

Kubjelle I Mahlers 6. symfoni brukes det ekte kubjeller, altså av den typen man får kjøpt på for eksempel Felleskjøpet, men det vanligste i dag er ”kubjeller” som er produsert for å være musikkinstrumenter. Spesielt vanlig i latinamerikansk perkusjon. Man bruker normalt en skarptrommestikke til å slå.

Tam-tam og gonger Tam-tam er den største typen i blant de instrumentene i gongfamilien som har udefinert tonehøyde. Man slår gjerne på en tam-tam med en stor klubbe. Av og til ber komponister om at man skal skrape med et metallobjekt eller stryke kanten med en bue.
Andre gonger er stemte, og de fins i kromatiske intervaller. De regnes likevel gjerne for å ha uklar tonehøyde, fordi overtonene gjør at de klinger ”ustemt” – litt sånn som kirkeklokker gjør.

Wind chimes Det fins tre typer wind chimes; av bambus, av glass og av metall. Alle består av pinner av ulik og lengde som henger på et stativ, sortert fra liten til stor. Lyden oppstår når disse pinnene slår mot hverandre. Man bruker hendene til å starte og stoppe bevegelsene i pinnene.

Sleigh bells heter Schellen på tysk, sonagli på italiensk og grelots på fransk. Man holder dem i hånden og rister. Dette er et typisk sesonginstrument, og høres oftest i desember.

Idiofoner av tre

Wood blocks kommer som regel i sett med tre , fire eller fem rektangulære blokker i gradert størrelse. Hver blokk er laget av ett stykke tre som er hulet ut.
Man bruker trommestikker eller køller fra melodisk slagverk når man spiller.
På italiensk kalles de blocci de legno cinese – ”kinesiske treblokker”.

Temple blocks stammer fra asiatiske religiøse instrumenter og likner mye på wood blocks, men har en hulere klang. De kommer tradisjonelt i sett med fem ulike treblokker som er formet som skjell i motsetning til wood blocks som er rektangulære. Temple blocks er litt mer sårbare og delikate instrumenter enn wood blocks. Mange korps kjøper derfor mer holdbare, industrielt produserte, og ofte rektangulære ”temple blocks” i plastikk.

På italiensk kalles de blocci de legno coreano – ”koreanske treblokker”.

Claves Latinamerikansk instrument som består av to trepinner som slås mot hverandre.

Kastanjetter har sin opprinnelse fra Middelhavet, er laget av tre og består av to skjellformede skall som slås mot hverandre. Det fins håndkastasjetter og såkalte konsertkastanjetter, i sistnevnte er kastanjettene montert på en liggende plate og man bruker trommestikker til å spille på instrumentet.

Sandpapirblokk Kalles også sand block. To treklosser dekket med sandpapir gnis mot hverandre. Ved å endre sandpapirets grovhet kan man regulere klangfargen.

Maracas er fra Latinamerika og består av et belgformet skall av tre eller plastikk som er montert på en stav. Maracasen er fylt med små, harde frø eller liknende og når man spiller på instrumentet hører man innholdet bevege seg.

Vibraslap Kalles også jawbone på engelsk, som betyr ”kjeveben”. Og det var nettopp det instrumentet opprinnelig var; et kjeveben fra et esel, med tenner. Man holder kjeven i den ene hånden og slår med den andre. Tennene rasler, og det er dette som gir den karakteristiske lyden. I våre dager er det langt mer vanlig å bruke industrielt fremstilte vibraslaps, som er designet for å etterlikne lyden. Her er ”tennene” av metall og er montert inne i en resonator av tre. Resonatoren er igjen montert på en bøyd metallstang med en trekule i andre enden.  Stangen holdes i den ene hånden og man bruker den andre hånden til å slå på trekulen, noe som setter hele instrumentet i bevegelse.

Guiro Guiroen er laget av tre. Den er hul og belgformet, og har utskjærte, tverrgående spor på toppen. Man spiller ved å gni en metall- eller trepinne over sporene. Dette er et Latinamerikansk instrument.

Ratchet er et instrument som etterlikner et barns leketøy – en rangle eller skralle. Man sveiver hurtig på en sylinder som er utstyrt med tenner og disse setter igjen et trestykke som er montert i spenn mot tennene i bevegelse. For hver tann som passeres høres et kraftig klikk.

Slapstick/whip Instrumentet er designet for å etterlikne lyden av en pisk og består av to treplanker som er montert sammen med et fjærbelastet hengsel. Når plankene klappes sammen høres et kraftig smell.

Membranofoner

Skarptromme Snare drum på engelsk, kleine Trommel på tysk, tamburo piccolo på italiensk, caisse claire på fransk. Skarptrommen har to membraner; toppskinnet er det man spiller på, mens underskinnet vibrerer passivt med. Under den nederste trommeskinnet finner man seidene som kan slås av og på ved å stramme eller slakke dem med en mekanisme på siden av trommen. Når seidene er på får trommen den karakteristiske skarptommeklangen.
I samspill er det viktig at seidene slakkes når trommen ikke er i bruk, ellers vil lyden fra andre instrumenter kunne sette trommeskinnet i sving slik at seidelyden forstyrrer.

Tenortromme Tenortrommen (Rührtrommel på tysk) er som en dyp skarptromme, men er uten seider.

Field drum Field drum er også større og dypere enn en skarptromme, og denne har seider. Så klangen likner på skarptrommens, men er mørkere.

Basstromme Bass drum (en.), grosse Trommel (ty.), gran cassa (it.), grosse caisse (fr.).
Stortommer kommer i mange størrelser. Alle korps må ha minst tre typer; en konsertstortomme til innendørs bruk, en marsjeringsstortomme som kan bæres med stropper, og en pedalstorstomme til trommesettet. Å bruke pedaltromme eller marsjtromme som erstatning for konsertstortrommen er ikke tilfredsstillende.

Man bruker filttepper eller filtskiver til å endre resonansen i stortrommen. Man bruker hånden til å dempe.

Tom-toms kan stemmes til å ha omtrentlige tonehøyder. De kommer i flere størrelser og monteres på stativ hvis de ikke er gulvstående. I trommesett er det vanligst med tom-toms som har to skinn, men det fins også såkalte konserttom-toms som bare har ett skinn og har åpen bunn. Man bruker gjerne trommestikker eller av og til køller fra melodisk slagverk til å spille.

Timbales er latinamerikanske trommer som  må ikke forveksles med pauker, som heter nettopp timbales på fransk. På tysk kalles de Kuba-pauken, på fransk timbales cubaines og på italiensk timpanetti.

Timbales kommer i par og monteres på stativ. De forveksles ofte med konserttom-toms siden de også har åpen bunn, men er laget i metall og ikke i tre, slik som tom-toms. Klangen er en del skarpere.

Bongos fins i ulike størrelser, er laget av tre og kommer i par. De har skinn på toppen og er åpne i bunn. Tradisjonelt holder man trommene mellom bena og spiller med hendene, men kan også montere dem på stativ og spille med stikker, køller eller med hendene.

Congas er høye, slanke trommer med lett elliptisk form. De er åpne i bunn og står på stativ. Tradisjonelt spiller man med hendene.

Tamburin Tamburinen er et eldgammel instrument og er for eksempel omtalt allerede i bibelen. Instrumentet består av en skinntrukket sirkulær treramme med innfelte små cymbaler som rasler med når man spiller på skinnet.  Man spiller gjerne med hendene, eller bare med en finger i svake partier, men man kan også sette tamburinen på et stativ og spille med stikker.

Lion’s roar/string drum Instrumentet kalles Lion’s roar fordi det skal etterlikne lyden av et løvebrøl. Mens navnet ”string drum” henspiller på hvordan det er designet. Instrumentet er en ettskinns tromme der man har laget et hull midt i skinnet. Gjennom hullet trer man et tau som så trekkes hurtig i gjennom slik at friksjonen skaper en lyd som minner om et løvebrøl.

Aerofoner

Sirener og bilhorn En del komponister har brukt bilhorn – av den gamle typen, der man klemmer på en gummibelg – og gamle sveivesirener i sine verker som spesielle effekter.