Klarinett- familien

Se Håkon Vestlys demonstrasjon av klarinetten

Klarinettene er sylindriske instrumenter, men har et klokkestykke som er større og utvider seg mer en for eksempel oboens. Munnstykket er utstyrt med et enkelt rørblad. Munnstykket er det øverste av klarinettens fem seksjoner.

Siden de ulike medlemmene i klarinett-familien er utstyrt med det samme fingersystemet kan klarinettister i prinsippet spille et hvilket som helst klarinettinstrument, selv om de ulike variantene krever et litt forskjellig spillesett i embochure og blåseteknikk.

De ulike klarinettene har også i prinsippet det samme noterte register – fra lille E til trestrøken A. Det finnes enkelte unntak – noen bassklarinetter er utstyrt med ekstra klaffer som utvider registeret nedover til notert lille C.

Klarinettens ulike registre har spesifikke navn. Det nederste registeret – fra lille E til enstrøken Fiss kalles chalumeau og her klinger instrumentet mørkt og rikt. Halsregisteret – enstrøken G til B – klinger litt blekt, og her er det mer krevende å produsere en like fyldig klang. Ofte vil klangen i halsregisteret bli bedre hvis utøveren legger på fingrene nederst på klarinetten. I så fall må den klanglige fordelen veies opp mot eventuelle uønskede endringer i intonasjonen. Clarinoregisteret – enstrøken H til trestrøken C – er lyst, ekspressivt og solistisk. Mens klarinettens aller øverste register – over notert trestrøken C, og som ikke har noe spesielt navn – har en gjennomtrengende og i sterke dynamikker, skingrende klang. I dette registeret kan det være vanskelig for amatører og unge utøvere å spille kultivert.

Til tross for disse klanglige egenskapene har klarinetten likevel det mest homogene registeret blant treblåserne. Ikke minst er klarinetten i stand til å produsere dynamikk fra de svakeste ppp til kraftige ff og fff i alle registre.

Selv om enkelte utøvere klarer å få til dobbelt- og trippeltunge er det uvanlig, og man må regne med at klarinettister kun kan spille enkelttunge. Flutter må produseres med en slags skarre-r og er ikke like enkelt å få til som for eksempel på fløyte eller messinginstrumenter. Det å artikulere kort og tydelig på klarinett krever mye innsats og som dirigent må man ofte insistere for å få klarinettistene til å artikulere riktig staccato. Spesielt hos unge utøvere og amatører.

Klarinetten har – på en måte som ingen andre blåseinstrumenter – mulighet til å produsere ekstremt svake dynamikker. Det fullt mulig å få instrumentet til å gjøre diminuendo til niente (italiensk for ”ingenting”). Og man kan også spille lange fraser i ekstremt svak dynamikk.

Klarinetten er et virtuost instrument og alle tremoloer og triller kan utføres, selv om tremolo i det høye registeret er noe mer utfordrende å få til. Store intervaller er greit å spille, og dyktige utøvere kan lage oppadgående glissandi. Tonen kan også bøyes noe nedover, men ikke på samme måte, og kun i små utslag. Det er ikke så vanlig å bruke vibrato på klarinett, men i solopassasjer kan en liten, elegant vibrato være effektfullt.

Ess-klarinett
Ess-klarinetten kalles også piccolo-klarinett. Det fins også piccolo-klarinett i D, men det er sjeldent. I janitsjarkorps er det relativt vanlig med en Ess-klarinett. I gamle dager var det ikke uvanlig med to Ess-klarinettstemmer. Det er ikke normalt å doble denne stemmen, fordi det gjerne blir vanskelig å få til god intonasjon.

B-klarinett, A-klarinett
B- og A- klarinetter er nesten identiske, og man bruker gjerne samme munnstykke på disse instrumentene. I orkester er det vanlig å veksle mellom de to – man bruker da A-klarinett i kryss-toneartene og B-klarinett i b-toneartene. I korps er det nesten bare B-klarinett som brukes, og det er B-klarinettene som utgjør hovedstammen i et janitsjarkorps sin treblåsergruppe. Det er vanlig å doble, eller mangedoble hver av B-klarinettstemmene i de fleste janitsjarkorps. I korpssammenheng er det kun i de såkalte ”wind ensembles” at man bare har en utøver på hver B-klarinettstemme. Det fins også C-klarinetter, men disse er svært uvanlige, og det skrives ikke for dette instrumentet lenger.

Alt-klarinett
Mange janitsjarkomposisjoner og –arrangement omfatter alt-klarinett. Dette er et ess-instrument og har samme transponering som alt-saxofonen. Det er forholdsvis sjelden at alt-klarinetten har solistiske innslag, og mange korps klarer seg derfor godt uten å dekke denne stemmen. Det er ikke særlig vanlig å doble alt-klarinettstemmen.

Bassett-horn
Bassett-hornet var mye brukt i riktig gamle dager. Blant annet skrev Wolfgang Amadeus Mozart for dette instrumentet i flere kjente verk, for eksempel i den berømte Gran Partita for blåsere og i sitt Requiem. Instrumentet er stemt i F. Det brukes ikke i janitsjarbesetninger, så dette er en instrumenttype som man sjelden kommer over hvis man ikke spiller klassiske originalverk.

Bass-klarinett
Bass-klarinetten er utbredt og det bør være et mål for de fleste korps å ha en bass-klarinett i sin besetning. Instrumentet er stemt i B og klinger en oktav lavere enn B-klarinetten.

I riktig store janitsjarbesetninger vil det kunne være aktuelt å doble på bass-klarinett, men som regel er det kun en utøver per stemme. Som nevnt er noen bassklarinetter utstyrt med ekstra klaffer som utvider registeret ned til notert lille C.

Kontrabass-klarinett (og kontraalt-klarinett)
Det fins ulike typer kontrabass-klarinetter, noen i Ess og noen i B. Begrepsbruken er ikke alltid helt klar; noen mener at den varianten som er i Ess, og som klinger en oktav dypere enn alt-klarinetten, skal kalles kontraalt-klarinett. Velger man denne begrepsbruken vil i så fall kontrabass-klarinett utelukkende bli benyttet som betegnelse for den varianten som er i B, og som altså klinger en oktav dypere enn bass-klarinetten. Men ikke alle er innforstått med denne måten å skille mellom modellbenevningene og de vil da bruke ordet kontrabass-klarinett mer som et sekkebegrep som omfatter bade de i Ess og B.
Med andre ord er det enkelte som skiller mellom kontraalt-klarinetter (i Ess) og kontrabass-klarinetter (i B), mens andre kaller dem alle for kontrabassklarinetter (i Ess eller i B).

Kontrabass-klarinettene er ganske vanlige i store janitsjarbesetninger. Man dobler svært sjeldent disse stemmene.